Foto: Anders Löwdin
Jonas Gahr Støre ble på SAMAKs årsmøte valgt til ny leder. Her er Støres innlegg:
Jonas Gahr Støre – SAMAK 15. januar 2016
Stefan åpnet sin tale i går med en henvisning til den britiske historikeren Tony Judt og boka hans «Ill fares the land».
Det er en bok som treffer tonen i vår tid godt. Den er skrevet med bekymring – men også med fremtidstro.
Judt skrev den på bakgrunn av det han kalte en 30 år lang periode besatt av «profitt, en kult for privatisering og privat sektor, og økende forskjeller mellom rik og fattig». Judt tilbragte sine siste år i USA, og var preget av det.
Boka hans er et langt og sterkt argument for at det er sosialdemokratiet som leverer den beste kombinasjonen av løsninger for et moderne samfunn. Jeg tror han har rett, særlig i en tid hvor mennesker etterspør trygghet og sikkerhet: Hvor mange opplever økonomisk usikkerhet, fysisk usikkerhet, politisk usikkerhet og økologisk usikkerhet.
Det er arbeiderbevegelsen – den faglige og politiske – som har levert den unike kombinasjonen vi har i Norden:
Trygghet OG fleksibilitet – plikter OG rettigheter – rettferdighet OG økonomisk vekst
Hva er den viktigste forutsetningen for trygghet? At alle har et arbeid å gå til. «Jobb nummer en» – ikke nummer fire, fem eller seks. Nummer en.
Og at arbeidet skal foregå på skikkelige vilkår, til en anstendig lønn. At arbeidet får sin rettmessige del av verdiskapingen.
Da Stefan nevnte «working poor» i går gjorde han det med et engelsk låneord. Det gjorde han, fordi dette har vært fremmed for oss i Norden. Arbeid har vært en garanti mot fattigdom.
Men mange steder i Europa – ja, i de fleste landene, også i rike land som Storbritannia og Tyskland – er det ikke lenger slik at du enten har en jobb eller er fattig. Nå har mange både en og to jobber – og er fortsatt fattige.
Vi ser matkøer som vokser etter arbeidsdagens slutt. Først går du på jobb. Deretter på fattighuset.
Vi skal forhindre at «arbeidende fattige» blir et begrep i Norden.
Men da må vi forstå at vi må ta grep. Mot sosial dumping, lavlønnskonkurranse og usikkerhet i arbeidslivet.
Og dere, la oss være helt ærlige med hverandre: Vi har også fått et a- og et b- og til og med et c-lag i arbeidslivet.
Jevnlig kan vi lese oppslag om timelønninger langt under tariffavtalenes gulv. Om uverdige lønns- og arbeidsforhold. Om svart arbeid og kriminalitet.
At de som rammes ofte er utenlandske arbeidere gjør det ikke mindre alvorlig. Tvert i mot.
Som Stefan har sagt det: Et samfunnsfellesskap må omfatte alle, hvis ikke er det ikke et fellesskap.
Lavere lønn og fallende organisasjonsgrad er alvorlig for menneskene som rammes. Alvorlig for de som jobber i samme bransje, og som merker teppet bli revet vekk under føttene.
Og, som NordMod2030 viste: Det er svært alvorlig for samfunnsmodellen vi har kjempet frem. Byggverket som vår bevegelse reiste, på en grunn preget av utstrakt fattigdom og harde klassemotsetninger.
Den norske samfunnsmedisineren Fugelli har kalt dette for «et krigsbytte».
***
Ja, modellen vår er under press. Ikke fra én kant, men mange.
• Vi blir flere – flere eldre – og la meg legge til, flere flyktninger, som det krever en innsats å løfte inn i vår samfunnsmodell.
• Vi møter klimaendringer og har påtatt oss store forpliktelser –
• Og vi utvikler ny teknologi som byr på så mange store muligheter, også i møte med klima – men som også krever at vi utvikler nye svar.
Eksempel: Den såkalte delingsøkonomien, som er mer variert enn vi ofte kan få inntrykk av. Som vi skal møte med optimisme, slik Gerd har gjort – men også med klare krav: Vi skal sikre lønn, pensjon – og at det betales skatt.
Annet eksempel: Ny robotteknologi. Kleven verft: fra 20 til 2 med nye sveiseroboter. Industrien vender hjem. Med færre og annerledes jobber, som så ofte før – men også på noen helt nye og utfordrende måter: En helt ny form for roboter, roboter som kan lære – som ikke lenger er redskaper, men som selv er arbeidere.
Men dere: Her vil jeg også snu det på hodet. Vi bør ikke frykte robotisering. Snarere bør vi frykte det motsatte: At oppgaver vi før løste mer effektivt, med maskiner og investeringer i teknologi, nå utføres av arbeidstakere med lav lønn og lav kompetanse.
Eksempel: Møte med Fellesforbundet – som blant annet organiserer tilsvarende Byggnads – og BNL, arbeidsgiverne. De ropte varsko – og sa at det ikke var noen tegn til bedring, til tross for stor offentlig oppmerksomhet.
Men de fortalte også dette: Partene har blitt enige om felles virkemidler: Tiltak som gjør det enklere å være seriøs, vanskeligere å være useriøs. Og ikke minst krav ved offentlige innkjøp – knyttet til bruk av egne ansatte, fagkompetanse og lærlinger.
Og dere, det vet vi allerede virker! En byggeplass, der det ble bygget en ny skole i Oslo, og som Gerd og jeg besøkte i valgkampen, der de hadde gått foran med slike krav: Der var det flere lærlinger enn på alle andre skoler under bygging i Oslo til sammen.
Og da følger også dette, sier bygningsarbeidernes fagforening i Oslo: Nesten alle bedriftene har kollektivavtale – de har tillitsvalgte – folk er organisert. Det er fordi bedriftene deres for en gangs skyld opplevde reell og rettferdig konkurranse i anbudskonkurransen.
Altså: Fallende organisasjonsgrad kan møtes med politikk. Vi kan snu tunge trender. Vi kan styrke den nordiske modellen.
***
Verdens økonomiske forum-historien: For sterke fagforeninger, for stor velferdsstat, for høye skatter, for små eliter.
Dette budskapet stilnet fordi de nordiske landene greide seg bra. I 2011 var den nordiske modellen hovedtema på konferansen i Davos.
Det er fordi vi har hatt bedre statsfinanser; sterke og ansvarlige fagforeninger; høy produktivitet og evne til å raskt ta i bruk ny teknologi raskt.
Vi kan møte forandringer med optimisme fordi folk har grunn til det.
Fordi vi har en modell som gir menneskene trygghet, slik at vi kan møte omstilling ikke som en trussel, men som en mulighet.
Som ny leder vil alt dette være temaer som jeg ønsker å løfte. La meg oppsummere –
1. Vi skal følge opp Nordmod-prosjektet og Sørmarka-erklæringen. Som Jan-Erik sa, være offensive i vårt budskap. Vi opplever større interesse for den nordiske modellen nå enn før. Vi bør ha som ambisjon å oppsøke, ikke bare ta imot.
2. Vi skal bevare kvaliteten i arbeidsmarkedene våre. Utveksle erfaringer om hvordan vi kan utvikle trepartssamarbeidet og styrke det organiserte arbeidslivet.
3. Vi skal integrere, og skape veier inn i arbeidsmarkedet for nye medborgere. Det skal skje uten sosial dumping, det skal skje med kompetanse, språkopplæring og kvalifisering. Vi skal være faste om hvilke verdier som ligger til grunn i Norden – og vi skal være rause og moderne i integreringspolitikken.
4. Vi skal fortsette å være teknologioptimister, og vi skal løfte produktivitet opp på dagsorden. Ikke på høyre-måten, der det handler om at kapitalen skal få mer, arbeid mindre. Og vi har store klimautfordringer som skal løses, da behøver vi også ny og grønn teknologi.
Til slutt, før vi vender hjem til hver vår del av Norden –
La meg også
– takke dirigentene
– takke alle som har bidratt praktisk og på andre måter, før og under, til et vellykket årsmøte, herunder det svenske partiet og bidragsytere i LO-Sverige, LO-Norge og SAMAK-generalsekretæren og kommunikasjonsteamet, og særlig Trude Steen fra Arbeiderpartiet og Anita Bergqvist i det svenske partiet.
– takke alle delegater, medfølgende, gjester og media for innsatsen,
Og ikke minst dette: Ønske velkommen til neste årsmøte i Reykjavik i begynnelsen av 2017,
Med det erklærer jeg SAMAKs årsmøte 2016 for avsluttet og ønsker alle vel hjem.